Denne bloggen er flyttet

Beklager for alle problemene dette måtte medføre.

Grunnen til at bloggen er flyttet er for å gjøre det lettere for meg selv, på den måten slipper jeg å måtte hoppe mellom flere bloggerkontoer hver gang jeg skal oppdatere bloggen. Så forhåpentligvis betyr dette at jeg kommer til å bli flinkere til å oppdatere.

Jeg har jobbet med den nye bloggen en stund, og klart å få alle gamle poster og komentarer over dit sånn at ingen ting har blitt borte.

Dette betyr med andre ord at denne bloggen ikke kommer til å bli oppdatert lenger og ingen kommentarer vil lenger bli besvart.

Så for å stille spørsmål og lese mine fremtidige poster er du nødt til å benytte deg av den nye bloggen.

Klem fra Meg :3

Ny adresse er: http://psykoser.wordpress.com/

[mag] og litt annet

Denne måneden har [mag] en stor sak om bipolaritet, tenkte kanskje det kunne være av interesse for noen(?).

Ellers har jeg litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har skrevet så mye og for at jeg har vært så elendig til å kommentere i det siste. Det er bare veldig mye som skjer oppe i hodet mitt om dagen. Jeg er så sliten og orker ikke mer... Jeg skal prøve å skrive litt mer om det nå snart, men jeg orker ikke nå...

Skrives...

[mag]

I denne [mag] for august måned er det satt av et par sider til hvor en ung kvinne forteller om sitt liv som schizofren. Reportasjen er veldig bra med mye fakta om schizofreni i margene. Dessverre har de ikke tatt med at dette faktisk er noe man også kan bli født, slik jeg er.

Har planlagt dette innlegget lenge ettersom jeg faktisk abonnerer på bladet, men som dere ser tok det litt tid.

Bladet er forresten i salg nå, og det koser 39,- i løssalg om jeg husker rett.

Jeg vurderer å sende [mag] en mail hvor jeg kan spørre om jeg kan legge ut artikkelen her på bloggen, men tiden får vise om jeg får sendt en epost eller ikke....

Hva skal jeg gjøre?

Akkurat nå har jeg det ikke bra i det hele tatt.
Jeg er helt alene i et stort hus til i morgen og jeg takler det ikke i det hele tatt.

Jeg trenger noen å prate med og jeg trenger å ha noen hos meg. Men akkurat nå er ingen tilgjengelige, ikke noen av de jeg vil prate med nå i alle fall. Ikke noen av de jeg tror at vil få meg til å føle meg bedre.

Jeg har kaninen min her, men jeg kan ikke ha han løpende rundt meg når jeg skal sove for å føle meg bedre, ettersom beboerne i her i huset ikke tåler høy (og har såpass ille allergi at litt høy i pelsen hans kan gjøre dem dårlige). Jeg kan legge meg ned der kaninen min er i natt, men det er ikke plass og slipper jeg han ut av innhegningen (han står nemlig i en stor innhegning) kan han ødelegge alt det dyre fotoutstyret som står der (nei det er ikke mulig å flytte det) så det er heller ingen mulighet.

Men jeg får prøve å se på det her som en slags utfordring sel om det nærmest er umulig nå, og jeg tenker at jeg aldri kommer til å klare det.

Tror jeg går ned til kaninen min nå får å få litt trøst (han slikker meg alltid i ansiktet når han merker at jeg ikke har det helt bra).

Hadde jeg vært hjemme i min egen leilighet tror jeg ikke at det hadde vært noe problem, men dette huset er så stort. Hjemme kunne jo kaninen min hoppet opp i sengen sammen med meg, for å så hoppe ned fra sengen å gå og legge seg på plassen sin på gulvet når jeg hadde sovnet.

Jeg har forresten planlagt i et år nå å skrive en artikkel om det å ha kanin som en del av terapien min, men jeg har ikke klart meg til å få gjort den ferdig helt enda....

En liten oppdatering

Akkurat nå er jeg på ferie så derfor er jeg ikke så flink til å skrive her. Jeg har heller ikke vært verdens beste til å kommentere de siste ukene noe dere sikkert har merket.

Uansett: Jeg har tatt to antipsykotiske uka; en på mandag (06.07.2009) og en på tirsdag (07.06.2009).

Ellers har jeg ekprimentert en del med hvor grensene mine går denne uke i forhold til hvor lenge jeg kan være sammen med andre folk når jeg er helt ødelagt og når jeg føler meg litt bedre. Og jeg føler at jeg har lært litt mer om meg selv denne uka selv om det har vært veldig hardt og slitsomt. Så i dag har jeg bare slappet av sammen med bestevennen min noe som har vært veldig deilig.

Ellers glemte jeg å ta en antidepressive i dag så nå har jeg bestemt meg for å slutte. Og siden dette er slutten på en uke hvor jeg har lært mye om meg selv tror jeg det skal gå greit. Egentlig passer det meg aldri å slutte. Men jeg vil så gjerne vite hvordan jeg fungerer uten antidepressive akkurat nå. Fungerer det ikke får jeg bare begynne på dem igjen. Men som jeg har nevnt her i bloggen tidligere hater jeg å gå på medisiner, men det betyr likevel ikke at de ikke fungerer for det gjør de jo faktisk uansett om jeg vil gå på dem eller ikke.

Uansett: Ønsk meg lykke til!

Og god sommer til alle sammen!


BEMERK: Jeg har trappet sakte, men sikkert ned på antidepressive siden jul. Medisiner som dette skal IKKE kuttes brått!

Skummelt...

Er det noen der ute som prøver å fortelle meg noe?

If you're not scared or angry at the thought of a human brain being controlled remotely, then it could be this prototype of mine is finally starting to work.
- John Alejandro King

Tittel (fordi jeg ikke klarer å finne på noe bedre)

Akkurat nå er jeg hos familien min og jeg føler meg som en liten "attpåkladd". Føler at de egentlig hadde hatt det best med at jeg fortsatt hadde vært hjemme. Jeg tror de er glad for å ha meg her, det er ikke det, men jeg har en litt annen måte å gjøre ting på en dem og jeg tror det plager dem litt. De gjør mye for å være snille mot meg, men jeg dytter det bort fordi jeg må gjøre visse ting selv. For eksempel skjekker jeg ofte om jeg har slått av lyset hos kaninen flere ganger, så fikk jeg vite at de vil slukke lyset om jeg har glemt det (noe jeg syntes er kjempe snilt), men jeg må likevel se om lyset er slukket selv... Det er ikke det at jeg ikke stoler på dem, men jeg bare må det liksom, og jeg vet at det er en teit tvangstanke... Jeg tror jeg at de syntes at jeg er litt for overhysterisk med kaninen min til tider ettersom jeg er så veldig glad i ham.

Ellers har jeg blitt beskyldt en del for å ikke høre etter, men det er vanskelig når folk bare mumler... Hvis folk ønsker at jeg skal høre det de sier bør de snakke høyt og tydelig, og får jeg det ikke med meg da er det sannsynligvis stemmene sin skyld. For jeg prøver faktisk å få med meg det folk sier til meg, sel vom folk tydeligvis tror at jeg ikke hører etter med vilje...

Orker ikke skrive mer akkurat nå....

Natta!




PS: Unnskyld for at jeg har vært så elendig til å kommentere i det siste....

Kake

Jeg fikk kake av noen i går og i stedet for å spise den har jeg kastet den i søpla.

Ja jeg vet at det er teit.... Men jeg klarer ikke å komme over at den kan være forgiftet og at det er derfor jeg har fått den....

Voices ~ Disturbed

Har hørt på denne sangen et par ganger og liker den veldig godt så tenkte jeg skulle dele den med dere. Disturbed har faktisk veldig mange fine tekster, problemet er vel bare det at folk ikke liker å høre på dem ettersom de har litt "hardere" musikk enn det folk er vant til. Jeg elsker dem i alle fall <3

Her er en musikkvideo av sangen hvor de har brukt animen Death Note som forresten også er en anime folk bør ta en titt på ;)

Liker forresten godt denne sagen ettersom den på en måte forklarer litt hvordan ting er inne i hodet mitt.



Tekst:

So, are you breathing?
So, are you breathing?(now, now)
Are you breathing?
So, are you breathing?
Now!

Wake up, are you alive
Will you listen to me
I'm gonna talk about some freaky shit now
Someone is gonna die
When you listen to me
Let the living die, Let the living die
(say)

Wake up, are you alive
Will you listen to me
I'm gonna talk about some freaky shit now
Someone is gonna die
When you listen to me
Let the living die, Let the living die
(say)

Are you breathing now
Do the wicked see you
You still breathing
You're making me known

Are you breathing now
Do the wicked see you
You still breathing

So...What's up, I wonder why
Do you listen to me
I'm gonna make you do some freaky shit now
Insane, you're gonna die
When you listen to me
Let the living die, Let the living die
(say)

What's up, I wonder why
Do you listen to me
I'm gonna make you do some freaky shit now
Insane, you're gonna die
When you listen to me
Let the living die, Let the living die
(say)

Are you breathing now
Do the wicked see you
You still breathing
You're making me known

Are you breathing now
Do the wicked see you
You still breathing

So

Can't you imagine how good going through this will make you feel
I promise, no one will ever know
There will be no chance of you getting caught
They never loved you anyway
So come on, be a man
And do what you are compelled to do

Save me god (echoes)

I can hear the voice
But I don't want to listen
Strap me down and tell me
I'll be alright

I can feel the subliminal need
To be one with the voice
And make everything alright

I can hear the voice
But I don't want to listen
Strap me down and tell me
I'll be alright

I can feel the subliminal need
To be one with the voice
And make everything alright

Are you breathing now
Do the wicked see you
You still breathing
You're making me known

Are you breathing now
Do the wicked see you
You still breathing

So, are you breathing?
So, do you breath now? Now?
So, are you breathing?

So, do you breath now?!?

Paranoia

Artikkel: "Kan psykose og schizofreni være noe annet enn hva mange tror?"

Jeg fant denne artikkelen i dag og tenkte at jeg skulle dele den med dere ettersom jeg syntes den var veldig interesasnt og fin. Dessuten ser den på schizofreni, psykose og bipolaritet i et lys vi ikke er så vant til :)

Gamle fortellinger sier at mennesker med schizofreni, "bipolar lidelse" og de som kom i psykotiske tilstander ikke ble sett på som syke. Dette var tilstander som var et godt utgangspunkt for personlig utvikling og en heldig mulighet for å komme til en utvidet bevissthet. De som ble psykotiske ble tatt inn i lære hos de vise i stammen. De fleste av de vise hadde opplevd psykoser selv og hadde derfor et godt fundament for å hjelpe de psykotiske elevene til å balansere seg i den utvidede tilstanden. Når de schizofrene, bipolare og psykotiske kom igjennom sine utfordrende smerter og kaos ble de resurspersonene i stammen. Det kunne være høvding, oppfinner, rådgiver, sjaman, vismann, healer, medisinkvinne, forteller, klarsynt osv.

Denne visdommen er på vei tilbake til det moderne samfunnet. Det vil bli slik at de som har håndtert sine psykotiske utfordringer, senere kan hjelpe og veilede de som rammes av dette. Da vil disse kunne leve uten medisiner og på få lov til å være resurspersonene i samfunnet i stedet for hva skolemedisinen i høy grad har bidratt til. Ja, se hva lang medisinering gjør med våre resurs personer i dag. Det er nå virkelig på tide at disse utfordringene blir forstått som hva dette virkelig er.

Når man overbevises om at en psykose er en sykdom og i verste fall en kronisk tilstand vil det bli nettopp det. Når en forstår en psykose som en ”helbredende prosess” og en ”utviklings mulighet” vil det utvikle seg til dette. Forenklet forklart blir en psykose det vi tror den er. Det er viktig å vite at mennesket er kropp, sinn og sjel.

Les resten her: Jeg Er

Noen ga meg et lurt tips om å opprette en egen profil til denne bloggen for å lettere kunne ta del av det andre her inne blogger om (for det var vist en vennefunksjon?), uansett nå har jeg opprettet en egen profil til denne bloggen som vil brukes fra nå av.

Jeg har også lagt til en liste over alle følgerene mine i dag, sånn at folk kan besøke deres blogger mellom bloggen min ^^

Til mine medbloggere:

Tusen takk for alle invitasjonene jeg har fått til deres lukkede blogger. Beklager at jeg ikke har sendt dere noen epostadresse slik at jeg kan lese bloggene deres, men jeg er som nevnt flere ganger i denne bloggen paranoid så jeg tørr ikke gi bort epost adressen min til noen jeg aldri har sett i virkeligheten *blush*

Ellers TUSEN TUSEN TAKK for alle kommentarene jeg har fått, jeg vet dette høres klisje ut; men de betyr faktisk veldig mye for meg. Så tusen tusen takk! Og unnskyld for at jeg ikke er like flink til å kommentere på blogginnleggene deres og som nevnt for at jeg er for paranoid til å sende dere eposten min. Men til dere som har åpne blogger vil jeg at dere skal vite at jeg faktisk leser hvert eneste innlegg dere legger ut :)

Jeg er en dust...
Jeg skjønner vist ingen ting....

Kai-Arne (14) har vært hjemme fra skolen i ni måneder fordi han ble mobbet

Nå vil moren anmelde skolen og lærerne.

«Kai- Arne skal blø!
Kai-Arne skal blø!» roper de. Elevene på trinnet over løper etter 4.-klassingen Kai-Arne med en treplanke full av spiker i. «Kai-Arne skal blø!» De kommer nærmere. Han hører pusten deres, den oppjagede stemningen.

Vi ser fra vårt vindu at mange av Kai-Arne sine «venner» er samlet på sykkel utenfor barnehagen i gata der vi bor. Kai-Arne tar på seg hjelm og sykler dit, jeg titter ut av vinduet og ser at ungen sier noe og Kai-Arne kommer hjem. Han setter fra seg sykkelen, kommer inn og går på rommet sitt [...] Kai-Arne kommer ut på stua og setter seg tungt ned i en stol. Jeg føler at noe er galt. Kai-Arne er deprimert og lei av absolutt alt, han ønsker ikke å leve lengre. Jeg blir kald, oppgitt, lei meg — jeg er så utrolig glad i gutten min [...] Vi sitter til langt på natt og prater, jeg veit at gutten min har det helt for jævlig og jeg er knust av sorg. Neste dag og mange andre dager oppsøker gutten sine «venner», men resultatet blir akkurat det samme, en kald skulder og beskjed om at vi får ikke være sammen med deg.

Fra mor Torill Solbakkens egne notater

Les resten av artikkelen her: [Link]

Nei, nei, nei, nei!!!

Hvorfor i granskauen fortalte jeg akkurat den personen at jeg hører stemmer....
Nå kommer sikkert alle til å få vite det samtidig som jeg kommer til å bli gjort narr av når jeg ikke er der....
Hvorfor kan du ikke bare lære deg å holde KJEFT?!
Jeg vet ikke...
Ting er ikke alltid så lett personen meg om sine spisevansker så da følte jeg at jeg måtte gi noe tilbake. Jeg vet at jeg ikke behøvde det, men jeg følte det bare...
JAHA!? SÅ siden personen FORTALTE deg om SINE PROBLEMER så MÅTTE du ut med at du er ANNELEDES??? Nå kommer de til å LE bak ryggen din hver gang du går forbi! De kommer til å MOBBE deg!
Men... Det er ikke så lett...
NEI det er det IKKE! Men du har FANDEN MEG ikke gjort det lettere for deg selv HELLER!!!!
Nei, jeg vet det...

Video: Schizophrenia

:(

Huff... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!
Jeg har hatt en helt forferdelig helg psykisk...
Jeg glemte bort timen min på fredag som jeg trengte veldig sårt...
Og behandleren min tar det som et positivt tegn, noe det ikke er for når jeg begynner å glemme så går det drit..
Jeg gråt når jeg pratet med henne i telefonen på fredag og så sa hun at jeg fikk ringe tilbake på mandag om ting var like ille eller hadde forverret seg.

Så i dag ringer jeg DPS først før klokken åtte og får beskjed om at de skal skrive en lapp til behandleren min, men at de faktisk ikke har åpnet enda så jeg må vente litt.

Så nå kvart på ni ringer jeg DPS igjen ettersom det haster veldig og får beskjed om at behandleren min ikke kommer i dag.

Jeg er frustrert og sint...

Hvorfor sa hun at jeg kunne komme i dag hvis hun faktisk ikke var på jobb!?

Jeg er så frustrert!!!!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!!!!

Jeg var så innstilt på å ta den timen i dag...

Heldigvis skal jeg være sammen med en veldig spesiell person i dag, og når jeg er sammen med den personen pleier ting alltid å gå bedre.

Håper jeg får time på DPS i morgen...

Edit: Behandleren min ringte nå nettopp og vi har hatt en prat på telefonen. Hun hadde vist ikke fri i dag likevel, men hun hadde ikke mulighet til å sette opp time til meg, det eneste hun kunne gjøre var å flytte timen min på onsdag fram til 09.00 i stedet for 14:00 som den egentlig skal være. Men jeg kan ringe hele dagen og prate litt og litt over telefon hvis jeg føler for det. Nå føler jeg meg i alle fall litt bedre. Heldigvis skal jeg være sammen med min spesielle person i nesten hele dag, gleder meg kjempe masse. La oss bare kalle personen for X fra nå av.

Ellers har kaninen min vært veldig flink til å passe på meg nå i morgentimene og dyttet meg i foten min og slikket meg siden han har merket at noe er galt. Det er helt utrolig hvordan dyr klarer å oppfatte slikt.

Tok nettopp 25mg Quetiapin, ettersom jeg ser skygger i mørket som skremmer meg veldig. Håper også at de gjør sånn at jeg får sove med en gang uten å være redd for at noen skal kvele meg eller drepe meg på en annen måte.

Fra nå av kommer jeg bare til å sette opp en ny teller for dager jeg har gått uten antipsykotiske medisiner i sidemenyen og oversikten jeg holder her.

Syntes jeg har tatt litt for mye antipsykotiske i det siste...

Orker ikke skrive mer nå... Natta!

What is "normal", anyways?

Måtte ta en antipsykotisk igjen i går kveld for å få sovne ettersom stemmene var ganske ille...

*sukk*

Unnskyld for at jeg ikke har skrevet noe i det siste, men jeg har rett og slett ikke følt for det.

Jeg har en tomhet i kroppen av dagen, og er egentlig likegyldig til det meste.

Jeg sover og sover om natten, men er like sliten når jeg våkner. Drømmene mine er slitsomme og jeg sliter litt med å skille mellom drøm og virkelighet om dagen.

Akkurat nå ser det også ut til at jeg kommer til å stryke i et fag jeg tar på universitetet, men jeg bryr meg ikke. Som sagt er jeg helt tom og likegyldig, og kommer det først en følelse så er den ofte negativ eller paranoid av et eller annet slag.

Ikke missforstå jeg har det egentlig veldig greit om dagen.

Når jeg var på DPS sist fortalte jeg dem at de antidepressive ser ut til å virke bedre nå, og jeg fikk vite at det noen ganger hente siden de antidepressive og antipsykotiske medisinene påvirker hverande. Og nå som jeg bare tar antipsykotiske ved behov har det gjort at de antidepressive nå fungerer slik de egentlig skal. Kanskje det er derfor jeg er så likegyldig og tom om dagen? Altså fordi de antidepressive nå tydeligvis fungerer som de skal?

Uansett velger å ta en 25mg Quetiapin (antipsykotiske) i dag for å kanskje slippe litt drømmer i natt og sånn at de antideperessive kanskje ikke fungerer så bra i morgen. I dag er det forresten 1 måned, 1 uke og 5 dager siden jeg tok antipsykotiske sist.

Ny nedtelling:

"Men du liker jo ingen du!"

Det er utrolig hvordan de som står oss nærmest er de som sårer oss mest....

Akkurat nå har jeg mest lyst til å aldri være sosial igjen....

Jeg orker snart ikke mer....

Jeg har ikke kommet så langt at jeg er redd for livet mitt enda, men nå begynner jeg å bli litt redd....

De er over alt! Uansett om jeg er våken eller ikke så ser jeg dem....

Det er grusomt og jeg blir kjempe redd...

FÅ DET TIL Å HOLDE OPP!!!!

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.... jeg orker snart ikke mer....

Det eneste som klarer å roe meg litt ned er kaninen min.... Jeg kan ikke dø nå, jeg må passe på ham... Skulle ønske jeg kunne ta ham med over alt....

Hva er død?

Wikipedia

Død kan beskrives som enten opphør av liv i en levende organisme, eller tilstanden til organismen etterpå.

Døden kan inntreffe for en hel organisme, eller bare deler av organismen. Det er f.eks. mulig å leve selv om et eller flere organer i kroppen dør. Det kan også hende at deler av kroppen til et individ som nylig har dødd fortsetter å være virksomme en tid. Dessuten er det slik at individuelle celler oppstår og dør hele tiden, og i løpet av et langt liv vil de aller fleste cellene ha blitt erstattet av nye.

---

Død er betegnelsen for afslutningen på alle biologiske organismers liv. Død kan enten betegne en hændelse eller en tilstand. Mange forskellige faktorer kan resultere i en organismes død; jagt, sygdom, ødelagte livsbetingelser, alderdom, underernæring eller fysiske skader. De primære dødsårsager for mennesker i den vestlige verden er sygdomme i forbindelse med alderdom. Traditioner relateret til død er udbredt og en vigtig del af den menneskelige kultur, og er central i mange religioner. Inden for lægevidenskaben er kriterierne for definitionen af død blev mere kompliceret efterhånden som videnskaben udvikler sig.

Döden är slutet av livet, en total och oåterkallelig avstanning av vitala funktioner i en biologisk organism. I biologin ses det som ett permanent stadium, att alla levande ting förr eller senare dör. Döden kan inträffa på många sätt, till exempel på grund av naturliga orsaker såsom predation, sjukdom, habitatförändringar, ålderdom, undernäring eller onaturliga sådana som en olycka. Den största dödsorsaken i industriländer är åldersrelaterade sjukdomar, och på senare år även hjärt- och kärlsjukdomar. Traditioner och föreställningar om döden är centrala delar i många religioner och en viktig del av mänsklig kultur. Fobi för döden kallas thanatofobi.

---

Death is the permanent termination of the biological functions that define a living organism. It refers both to a particular event and to the continuing condition that results thereby.

The true nature of the latter has for millennia been a central concern of the world's religious traditions and of philosophical enquiry. Religions, almost without exception, maintain faith in either some kind of afterlife or reincarnation. Contemporary science regards organismic death as final by definition. The effect of physical death on any possible non-physical mind or soul remains an open question.

---

Der Tod ist der dauerhafte und endgültige Verlust der für ein Lebewesen typischen und wesentlichen Lebensfunktionen (siehe Lebewesen). Den Übergang vom Leben zum Tod bezeichnet das Sterben.

Caplex

død, det endelige opphør av livsprosessene hos en organisme. Tidl. fastslo man at et menneskes d. hadde inntrådt ved opphørt hjertevirksomhet og åndedrett, samt gjenkjenning av de såkalte dødstegn. I dag har nye metoder til kunstig opprettholdelse av livsfunksjonene gjort det mulig å holde hjerte- og lungefunksjonen i gang hos et menneske med utslukket hjernefunksjon, noe som har ført til debatt om det er hjernedød el. hjertedød som skal legges til grunn for d.-begrepet. Hjernedød er blitt d.-kriteriet i stadig flere land; dermed kan et uskadd organ tas fra en hjernedød i transplantasjonsøyemed før opphør av blodsirkulasjonen har ført til skader på organet.

Arild Hauges Runer

For vikingene var døden en overgang til en ny status. Når et menneske døde ble ikke dets personlighet og kraft borte, men det gikk over i en ny form for tilværelse i graven eller i ett av dødsrikene. Den døde ble fremdeles regnet til ætten, og gravhaugene er symboler på den nære forbindelse mellom de levende og døde. Slektens døde ble begravet i nærheten av de levendes bosteder, og kult og riter holdt forbindelsen åpen mellom de to dimensjonene av tilværelsen. Gravhaugene var også et synlig bevis for den nedarvete status den nålevende familien hadde i forhold til gården.

I den førkristne forestillingsverdenen fantes det ikke noe som tilsvarte den kristne todelingen mellom himmel og helvete, steder der de gode ble belønnet og de onde straffet. Men det fantes forestillinger om at sjelene kunne få ulike skjebner etter døden, og noen skjebner var bedre enn andre.

Tro og tvil

Hva skjer etter døden?
Dette er et av menneskehetens store mysterier, hvor vitenskapen kommer helt til kort og ikke kan si oss noe siden det ikke er noen empiriske data å forholde seg til. Dermed er vi over i troens sfære. Ateismen - hos oss gjerne i et profanhumanistisk eller naturalistisk livssyn - mener at alt er slutt når vi dør. Da forsvinner vår identitet og det eneste som er igjen fra oss - og som man poetisk kan si lever videre - er når vi som jord skaper grobunn for nytt liv i naturen.
Men de aller fleste tror på noe utover hva vi kan sanse. Gjennom tidene har forestillingene om hva som venter etter døden variert mye. Metaforene og tankene har vært mange og svært varierte. Et kjennetegn som går igjen i mange hinsidebilder er tanken om at det er en tilværelse etter døden, og at det finnes flere skjebner etter døden. I vår tid ser vi tendens til en religionsblanding hvor en del lager sin egen forestilling og plukker fra forskjellige - og ofte motstridende - trossystem. For eksempel tror noen i Vest-Europa - særlig i den såkalte alternativbevegelsen - på en form for sjelevandring eller reinkarnasjon. Her har man hentet en del fra østlig religiøsitet, som ser på reinkarnasjon som del av en ond syklus som må brytes, og gjort det til noe positivt med egenverdi.[1] En del tror på sjelens udødelighet og en rent åndelig tilstand etter døden. Kristendommen forkynner en oppstandelse også av kropp. Udødelighet er heller ikke del av kristen tro, men en gjenreisning til nytt liv etter døden. Bibelen beskriver dette som ett evig liv uten sorg eller forgjengelighet i fellesskap med Kjærligheten.

Er dette alt? - Death in war: a soldier's corpse sprawled out in Petersburg, Virginia, 1865, during the American Civil War:

If the human mind was simple enough to understand, we'd be too simple to understand it.
- Emerson Pugh

Det er mandag igjen

Denne helgen har vært helt grusom....
Det fine med den er derimot at jeg virkelig har fått vite hvordan noen bryr seg om meg, og det er veldig koselig å tenke på.

Jeg har heldigvis fått ordnet time hos DPS i dag klokken to.

Jeg lurer på hvorfor i granskauen psykiatrien ikke har noe i helgene... Det blir som å si til en med hjertestans: "Nei sorry alle legene har dratt hjem det er helg nå vet du, kom tilbake på mandag!" Det er helt utrolig hvor dårlig det er når man tenker over det...

Jeg tok en antipsykotisk i går: Det var fest i naborommet så hva enn jeg gjorde klarte jeg ikke å sove. Jeg prøvde å putte øreproppet i ørene men hørte musikken fortsatt ettersom den var så høy. Når festen ikke var ferdig klokken 03:30 bestemte jeg meg for å ta en antipsykotisk. De fungerer som sagt også som sove medisin så tok dem på grunn av det. Problemet er derimot at jeg ikke våknet før nå...

Antidepressive

Lille pille som ligger så stille...
Hva skal jeg gjøre?

Tar jeg deg,
så tar du meg...

Men tar jeg deg ikke,
hva skjer da?

Lobotomering

Skummelt :S Glad jeg ikke levde i Norge mellom 1941 og 1974.

Link for videre lesning: Riksarkivet ~ Lobotomi i Norge

Lobotomi, populært kaldet det hvide snit (svarende til leukotomi), er en hjerneoperation (et kirurgisk indgreb), der har til formål at kurere psykiske sygdomme.

Metoden, som blev udbredt fra slutningen af 1930'erne, gik ud på, at man afskar nervebaner fra pandelappen til dybere liggende regioner i hjernen, som er centrum for følelseslivet. Tanken var, at indgrebet skulle dæmpe angst og uro, men mange patienter blev i stedet helt ligeglade og afstumpede.

Metoden blev udviklet af den portugisiske læge Egas Moniz, som fik nobelprisen i medicin 1949. Efter nogen tid begyndte kirurgerne at eksperimentere med forskellige metoder. Den amerikanske læge Walter Freeman opfandt en metode, som gik ud på at bedøve patienten, placere en issyl i øjets øvre del og dernæst banke sylen ind med en hammer til den nåede fem centimeter ind i hjernen. Efterhånden voksede kritikken, og obduktioner viste, at mange patienter var døde af omfattende hjerneskader.

En af dem, der døde af skaderne, var den svenske maler og tekstilkunstner Sigrid Hjertén, som i 1948 blev opereret på Beckomberga.

Mere end 9000 personer blev lobotomeret i Skandinavien i 1940'erne og 1950'erne. I forhold til befolkningen lå de skandinaviske lande højt med hensyn til dette indreb. I dag anvendes metoden ikke; i stedet bruges psykofarmaka.

Kilde: Dansk Wikipedia

Forskning.no: Psykiske lidelser deler genmønster

Slektninger av personer med bipolare lidelser har høyere risiko for selv å lide av schizofreni, og omvendt. Det viser en studie som omfatter hele ni millioner svensker.

- Vi har lenge visst at både schizofreni og bipolare lidelser er arvelige, Christina Hultman.

- Men det er første gang vi kan påvise at mange personer med diagnosen schizofreni har slektninger med bipolare lidelser og omvendt.

- Funnene våre viser at de to psykiske sykdommene deler et genetisk mønster, sier hun til forskning.no.

Hultman er professor i psykiatri og forsker ved Karolinska Institutet i Stockholm. Sammen med et knippe kollegaer har hun fått tilgang til det svenske folkeregistret, som omfatter så å si alle svenske statsborgere født etter 1932.

Ettersom man kan koble personnummer, kan man også koble personer til deres foreldre, søsken og søskenbarn. Kombinert med informasjon fra ulike pasientregistre gir dette et helt unikt kart over diagnostiserte tilfeller av de to nevnte psykiske lidelsene.

Funnene er publisert i en artikkel i tidsskriftet The Lancet, skrevet av Hultman i samarbeid med professor Paul Lichtenstein.

Tydelige mønstre

Av de 9 009 202 enkeltpersonene som var omfattet av undersøkelsen, var 35 985 diagnostisert for schizofreni og 40 487 personer med bipolare lidelser.

Av den førstnevnte gruppen var 2543 av personene diagnostisert med begge lidelsene.

Når slektstrærne så ble risset opp, så man hvordan mønstrene avtegnet seg: Nære slektninger av personer som led av enten schizofreni eller bipolare lidelser hadde selv betydelig høyere risiko for å rammes av en av sykdommene.

Helsøsken hadde for eksempel ni ganger så høy risiko for schizofreni og åtte ganger så høy risiko for bipolare lidelser.

Studien omfatter også genetisk beslektede personer som ikke har vokst opp sammen, for eksempel adoptivbarn og deres biologiske foreldre.

Les resten av artikkelen her: http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/207514

Likheten mellom meg og et brød

Her om dagen fikk jeg høre at en oppfattet meg som brautene... Jeg vil ikke oppfattes som det... Problemet er bare at jeg har sosiale antenner som et brød...Jeg prater kanskje høyt uten å legge merke til det og jeg har en tendens til å snakke i et sett når jeg er sammen med folk, men grunnen til det er at jeg prøver å overdøve stemmene i hodet mitt. Som med alle andre stemmer er det nemlig lettere å overhøre dem om andre prater med meg. Jeg vet ikke om jeg prater høyere enn normalt på grunn av stemmene mine, men det er jo godt mulig...

Folk skjønner ikke hvor slitsomt det er å ha stemmer som lever sitt eget liv oppe i hodet ditt. Jeg skjønner dem godt, det er kanskje ikke så veldig lett og forestille seg. Ikke det å ha stemmer konstant. Akkurat som om jeg ikke klarer å forestille meg å brenne på et bål; smerten av å kjenne huden din brenne opp mens kroppsvæsker siger ut og tar fyr de også. Hvordan det er å ikke slippe vekk fra smerten uansett hvor mye adrenalinet i kroppen din forteller deg å komme deg vekk. For det er akkurat sånn med stemmene også. Jeg prøver å gjemme meg under dyna, i folkemengder over alt man kan tenke seg, men de er der likevel... Jeg klarer ikke rømme fra dem uansett hvor mye jeg prøver... De finner meg uansett...

Jeg er ikke som jeg ser ut. Jeg har lyst til å bryte ut i gråt hele tiden. Jeg har lyst til å låse meg inn i leiligheten min med kaninen min og slutte og gå til universitetet og bare sitte i leiligheten min hele dagen og aldri gå ut igjen, annet for å kjøpe mat. Men jeg kan ikke. For da har jeg tapt... Jeg snakker og snakker, men egentlig hater jeg det. Jeg liker helst å sitte stille og observere andre mennesker fra en krok og kanskje av og til si noe.

En venn av meg sa at det kanskje hadde vært godt for meg å ha sosial angst sånn at jeg ikke hele tiden utsatte meg for ting jeg ender opp i og som jeg går å tenker på veldig lenge, ofte i mange år etterpå. Jeg forstår ikke andre mennesker. Eller jeg tror jeg forstår dem, men jeg forstår ikke noen ting innen menneskelig kommunikasjon: ironi, humor (om folk ikke ler av det, sånn at jeg også skjønner at jeg må le) og språklige bilder. Det er kjempe vanskelig. Mange ganger tar jeg ting som seriøst som er tull og andre ganger omvendt, noe som ikke akkurat er bra....Folk er kanskje ikke så klar over hvor mye slike ting benyttes i språket. Bare prøv å legge merke til det en dag så finner du ut at det er faktisk ganske mye.

Jaja... Orker ikke skrive mer nå... Snakkes...

Happiness is always a by-product. It is probably a matter of temperament, and for anything I know it may be glandular. But it is not something that can be demanded from life, and if you are not happy you had better stop worrying about it and see what treasures you can pluck from your own brand of unhappiness.

- Robertson Davies