Til mine medbloggere:

Tusen takk for alle invitasjonene jeg har fått til deres lukkede blogger. Beklager at jeg ikke har sendt dere noen epostadresse slik at jeg kan lese bloggene deres, men jeg er som nevnt flere ganger i denne bloggen paranoid så jeg tørr ikke gi bort epost adressen min til noen jeg aldri har sett i virkeligheten *blush*

Ellers TUSEN TUSEN TAKK for alle kommentarene jeg har fått, jeg vet dette høres klisje ut; men de betyr faktisk veldig mye for meg. Så tusen tusen takk! Og unnskyld for at jeg ikke er like flink til å kommentere på blogginnleggene deres og som nevnt for at jeg er for paranoid til å sende dere eposten min. Men til dere som har åpne blogger vil jeg at dere skal vite at jeg faktisk leser hvert eneste innlegg dere legger ut :)

Jeg er en dust...
Jeg skjønner vist ingen ting....

Kai-Arne (14) har vært hjemme fra skolen i ni måneder fordi han ble mobbet

Nå vil moren anmelde skolen og lærerne.

«Kai- Arne skal blø!
Kai-Arne skal blø!» roper de. Elevene på trinnet over løper etter 4.-klassingen Kai-Arne med en treplanke full av spiker i. «Kai-Arne skal blø!» De kommer nærmere. Han hører pusten deres, den oppjagede stemningen.

Vi ser fra vårt vindu at mange av Kai-Arne sine «venner» er samlet på sykkel utenfor barnehagen i gata der vi bor. Kai-Arne tar på seg hjelm og sykler dit, jeg titter ut av vinduet og ser at ungen sier noe og Kai-Arne kommer hjem. Han setter fra seg sykkelen, kommer inn og går på rommet sitt [...] Kai-Arne kommer ut på stua og setter seg tungt ned i en stol. Jeg føler at noe er galt. Kai-Arne er deprimert og lei av absolutt alt, han ønsker ikke å leve lengre. Jeg blir kald, oppgitt, lei meg — jeg er så utrolig glad i gutten min [...] Vi sitter til langt på natt og prater, jeg veit at gutten min har det helt for jævlig og jeg er knust av sorg. Neste dag og mange andre dager oppsøker gutten sine «venner», men resultatet blir akkurat det samme, en kald skulder og beskjed om at vi får ikke være sammen med deg.

Fra mor Torill Solbakkens egne notater

Les resten av artikkelen her: [Link]

Nei, nei, nei, nei!!!

Hvorfor i granskauen fortalte jeg akkurat den personen at jeg hører stemmer....
Nå kommer sikkert alle til å få vite det samtidig som jeg kommer til å bli gjort narr av når jeg ikke er der....
Hvorfor kan du ikke bare lære deg å holde KJEFT?!
Jeg vet ikke...
Ting er ikke alltid så lett personen meg om sine spisevansker så da følte jeg at jeg måtte gi noe tilbake. Jeg vet at jeg ikke behøvde det, men jeg følte det bare...
JAHA!? SÅ siden personen FORTALTE deg om SINE PROBLEMER så MÅTTE du ut med at du er ANNELEDES??? Nå kommer de til å LE bak ryggen din hver gang du går forbi! De kommer til å MOBBE deg!
Men... Det er ikke så lett...
NEI det er det IKKE! Men du har FANDEN MEG ikke gjort det lettere for deg selv HELLER!!!!
Nei, jeg vet det...

Video: Schizophrenia