[mag]: Finn din engel!

1. Sitt med øynene lukket og hold ut hånden din med håndflaten opp. Be så en av dine guider stryke med en pekefinger inne i håndflaten din så du kjenner det fysisk. Du kan også be han/hun gjøre andre ting, slik som blant annet legge hånden på skulderen din eller stryke deg på innsiden av armen hvor du er veldig følsom.
   
2. Bygg opp linken med din hovedguide ved å spørre om ulike ting du raskt kan sjekke opp. For eksempel hvem som ringer på døren, hvor mange mail du har fått (før du sjekker mailen din selvsagt) osv.
3. Før du har god nok kontakt med din guide til å kunne "snakke" sammen, kan du øve på sensitiviteten din og intuisjonen din.
4. Mediter jevnlig, gjerne med fokus på guidene dine. Kontakten vil bli bedre etter hvert.

Er engler virkelighet eller fantasi? Eksisterer det noen ved siden av oss? Er det noen der ute som overvåker oss hele tiden? Hva vil de i så fall med oss og hvorfor?

Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg føler....
Livet mitt er liksom på pause.

Jeg sov ikke i hele natt fordi jeg sluttet på medisinene i går. Virker som kroppen min har blitt avhenging. Jeg måtte virkelig stå imot for å ikke ta medisinene slik at jeg skulle få sove. Kroppen min har tydligvis bestemt seg for at antipsykotiske behøves for at den skal sove. Jeg blir sint.... Som alle andre som har begynt på disse medisinene har jeg fått beskjed om at jeg ikke ville bli avhengige av dem. Men hva har jeg blitt? Jo nettopp avhenging! Og hvorfor sa de ikke noe på DPS? Jo fordi antipsykotiske skal man jo ikke slutte å gå på, man skal jo gå på dem hele livet. Men likevel syntes jeg at de burde ha plikt til å fortelle at du ikke vil klare å sove uten etter at du har sluttet. Riktignok har jeg hele tiden blitt mer våken hver gang jeg har trappet ned dosen, men det her ligner ikke noe av det jeg har opplevd før. Jeg er rett og slett ikke trøtt selv om jeg ikke har sovet på over 24 timer. Likevel skriker kroppen min etter medisin for å få lov til å slappe av. Jeg er sykt rastløs. De har sikkert laget medisinene slik for at de skal lure folk til å gå på dem gjennom hele livet.

Huff.... Nå vil jeg slutte på antidepressive også....

Ellers føler jeg meg likevel tom, jeg er her, men likevel er jeg ikke her. Eksisterer jeg i det hele tatt? Kanskje det er slik fordi jeg ikke har sovet på lenge? Jeg vet ikke. Likevel går jeg rundt meg en helt forferdelig uro som jeg ikke kan bli kvitt. Kroppen skriker: JEG VIL HA ANTIPSYKOTISKE! Mens jeg skriker NEI! JEG VIL IKKE! Huff.... Orker ikke skrive mer nå. Setter meg ned med kaninen min....

Pilleslutt

Som julegave til meg selv så har jeg tenkt til å slutte på Quetiapin (antipsykotiske), tre måneder etter jeg begynte å trappe ned. Og fra nå av vil jeg ha en ny nedtelling på siden min som forteller hvor mange dager jeg har gått uten antipsykotiske. Jeg skal nemlig ikke slutte helt, men nå ta dem ved behov. Det er i alle fall avtalen jeg har med DPS, men jeg vet at jeg kommer til å kvie meg veldig for å ta noe mer av den "giften".

God jul alle sammen!

Hjemsøkt

Sitter å ser et program på TV-Norge nå. Hjemsøkt heter det. Det er lenge siden jeg har sett på tv rett og slett fordi jeg syntes det er fryktelig ubehagelig.

Jeg sitter her å tenker. Er dette et ting som er virkelighet eller er det bare mennesker som er syke og har litt for mye fantasi? Er det mer mellom himmel og jord enn bare oss? Kan mennesker besettes av demoner? Er jeg besatt av en demon? Akkurat som den personen i kirkens nødhjelp sa?

Er overnaturlige ting bare en bortforklaring for når det klikker for mennesker? Får prestene mennesker til å bli så skremt at de blir skremt friske? Er jeg gal eller besatt? Eller vil ikke legevitenskapen innse at det er demoner i verden som kan besette oss og sier at folk er gale i stedet for å bedrive eksorsisme? Hva er virkelig og hva er sannhet?

Ser jeg faktisk verden som den virkelig er? Er jeg synsk? Er stemmene i hodet mitt en demon eller en engel som prater til meg? Hvem er det som prater til meg? Er det bare meg selv som er gal eller er det faktisk noe mer? Eller er det slik at det er lett for meg å tro at jeg er besatt som en bortforklaring for meg selv? Ingen vil vel være gale eller syke?

Eksisterer det noe mer? Er jeg helt frisk, mens resten av verden tror jeg er gal fordi jeg er synsk og ikke de?

Hodet mitt eksploderer snart av alle tankene....

Hvordan har det seg at eksorsisme faktisk fungerer hvis det ikke er noe mer? Eller gjør det bare at personer lukker seg enda mer. Eller gjør det at folk med psykose tror de blir friske og derfor blir akkurat dette?

Huff, jeg orker ikke skrive mer....

Du er så dum... Nå kommer de til å skade deg... Nå har de funnet ut at du vet, de komme til å utslette deg!!! De kommer til å tvangsinnlegge deg og du vil ALDRI slippe ut igjen!

Stemmer, stemmer, stemmer, stemmer....

Mange stemmer i hodet mitt....
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre....
Jeg kommer til å dø....
Til å dø....

Hodet mitt eksploderer snart, jeg vet ikke hva jeg skal tro eller vite.

Lever jeg, er jeg død?

Er verden en illusjon? Er verden virkelig?

Er stemmene mine og tankene mine det eneste virkelige, mens resten av verden ikke eksisterer?

Prøver verden å omfavne meg i et jerngrep for å sakte men sikkert drepe meg? Seigpine meg til jeg endelig er utslettet fra historien....

HVA ER DET DERE VIL MED MEG????

Slik føler jeg meg akkurat nå....

....jeg vil dø, men jeg klarer ikke å ta selvmord... Ikke mens kaninen min passer på meg. Hva skulle jeg gjort uten det vesle nurket mitt? Jeg elsker ham <3

Jeg vet ikke om jeg vil dø heller, det kan jo være at ting blir bedre. Og hva venter egentlig etter døden? Kanskje kommer jeg til evig pine? Kanskje er det ingen ting.. Jeg vet ikke... Akkurat nå vil jeg bare dø... Eller vil jeg det? Kanskje det bare er stemmene mine som presser meg så mye at jeg begynner å tro at det er mine egne tanker? Huff... Jeg får svelge en antipsykotisk å prøve å legge meg ned å sove....

Mhmz....

Nå skal jeg på DPS snart å snakke. Er så glad for at jeg har noen profesjonelle å prate med. Av og til har jeg ikke noe nytt å meddele, men hadde det ikke vært for terapien vet jeg ikke hvordan jeg ville overlevd.

Jeg føler meg ikke som den samme personen jeg var for et halvt år siden. Noe er annerledes... Jeg vet ikke hva, og det er litt ekkelt ettersom jeg ikke klarer å sette fingeren på det. Prøver jeg å finne ut av det blir jeg bare kvalm og får vondt i magen... Jeg vet heller ikke om forandringen er til det bedre eller det dårligere, men håper likevel at det er en forandring til det bedre.

Nå har jeg også fått lov til å slutte helt på antipsykotiske ettersom jeg hater å gå på dem, hadde en lag samtale om det. De på DPS anbefalte meg å ikke slutte helt, men jeg sto på mitt. Så nå er avtalen at jeg skal slutte på de antipsykotiske til jul etter alle eksamenene. For jeg går fortsatt på universitetet så flink som jeg er (de på DPS skjønner ikke hvordan jeg klarer det, men jeg får det da til på mitt vis selv om jeg må jobbe 10.000ganger mer enn alle de andre) og slutter man får brått kan det gå dårlig da. Man bør velge et tidspunkt hvor ting er mer stabilt før man slutter helt. Så min tid skal bli i jula. Men uansett skal jeg ikke slutte helt, så det blir feil og si, men jeg skal begynne å ta medisinene ved behov i stedet for hver dag. Så vi får se hva som skjer.

Så det er grunnen til at tellertingen min ikke er slettet ettersom jeg ikke er helt ferdig med å trappe ned enda. Vurderer å lage en ny teller etterpå som teller hvor mange dager jeg har gått uten antipsykotiske og starte den på nytt hver gang jeg tar medisin, men vi får se...

Tanker

Jeg har funnet ut at jeg ikke har lyst til å skrive mer om innleggelsen min, det henger bare som et monster over meg og gjør at jeg ikke har fått skrevet noe her i det hele tatt...

Uansett: Akkurat nå sitter jeg her og tenker på hvor lenge jeg er nødt til å leve før jeg dør...