Hva skal jeg gjøre?

Akkurat nå har jeg det ikke bra i det hele tatt.
Jeg er helt alene i et stort hus til i morgen og jeg takler det ikke i det hele tatt.

Jeg trenger noen å prate med og jeg trenger å ha noen hos meg. Men akkurat nå er ingen tilgjengelige, ikke noen av de jeg vil prate med nå i alle fall. Ikke noen av de jeg tror at vil få meg til å føle meg bedre.

Jeg har kaninen min her, men jeg kan ikke ha han løpende rundt meg når jeg skal sove for å føle meg bedre, ettersom beboerne i her i huset ikke tåler høy (og har såpass ille allergi at litt høy i pelsen hans kan gjøre dem dårlige). Jeg kan legge meg ned der kaninen min er i natt, men det er ikke plass og slipper jeg han ut av innhegningen (han står nemlig i en stor innhegning) kan han ødelegge alt det dyre fotoutstyret som står der (nei det er ikke mulig å flytte det) så det er heller ingen mulighet.

Men jeg får prøve å se på det her som en slags utfordring sel om det nærmest er umulig nå, og jeg tenker at jeg aldri kommer til å klare det.

Tror jeg går ned til kaninen min nå får å få litt trøst (han slikker meg alltid i ansiktet når han merker at jeg ikke har det helt bra).

Hadde jeg vært hjemme i min egen leilighet tror jeg ikke at det hadde vært noe problem, men dette huset er så stort. Hjemme kunne jo kaninen min hoppet opp i sengen sammen med meg, for å så hoppe ned fra sengen å gå og legge seg på plassen sin på gulvet når jeg hadde sovnet.

Jeg har forresten planlagt i et år nå å skrive en artikkel om det å ha kanin som en del av terapien min, men jeg har ikke klart meg til å få gjort den ferdig helt enda....

En liten oppdatering

Akkurat nå er jeg på ferie så derfor er jeg ikke så flink til å skrive her. Jeg har heller ikke vært verdens beste til å kommentere de siste ukene noe dere sikkert har merket.

Uansett: Jeg har tatt to antipsykotiske uka; en på mandag (06.07.2009) og en på tirsdag (07.06.2009).

Ellers har jeg ekprimentert en del med hvor grensene mine går denne uke i forhold til hvor lenge jeg kan være sammen med andre folk når jeg er helt ødelagt og når jeg føler meg litt bedre. Og jeg føler at jeg har lært litt mer om meg selv denne uka selv om det har vært veldig hardt og slitsomt. Så i dag har jeg bare slappet av sammen med bestevennen min noe som har vært veldig deilig.

Ellers glemte jeg å ta en antidepressive i dag så nå har jeg bestemt meg for å slutte. Og siden dette er slutten på en uke hvor jeg har lært mye om meg selv tror jeg det skal gå greit. Egentlig passer det meg aldri å slutte. Men jeg vil så gjerne vite hvordan jeg fungerer uten antidepressive akkurat nå. Fungerer det ikke får jeg bare begynne på dem igjen. Men som jeg har nevnt her i bloggen tidligere hater jeg å gå på medisiner, men det betyr likevel ikke at de ikke fungerer for det gjør de jo faktisk uansett om jeg vil gå på dem eller ikke.

Uansett: Ønsk meg lykke til!

Og god sommer til alle sammen!


BEMERK: Jeg har trappet sakte, men sikkert ned på antidepressive siden jul. Medisiner som dette skal IKKE kuttes brått!

Skummelt...

Er det noen der ute som prøver å fortelle meg noe?

If you're not scared or angry at the thought of a human brain being controlled remotely, then it could be this prototype of mine is finally starting to work.
- John Alejandro King