Tittel (fordi jeg ikke klarer å finne på noe bedre)

Akkurat nå er jeg hos familien min og jeg føler meg som en liten "attpåkladd". Føler at de egentlig hadde hatt det best med at jeg fortsatt hadde vært hjemme. Jeg tror de er glad for å ha meg her, det er ikke det, men jeg har en litt annen måte å gjøre ting på en dem og jeg tror det plager dem litt. De gjør mye for å være snille mot meg, men jeg dytter det bort fordi jeg må gjøre visse ting selv. For eksempel skjekker jeg ofte om jeg har slått av lyset hos kaninen flere ganger, så fikk jeg vite at de vil slukke lyset om jeg har glemt det (noe jeg syntes er kjempe snilt), men jeg må likevel se om lyset er slukket selv... Det er ikke det at jeg ikke stoler på dem, men jeg bare må det liksom, og jeg vet at det er en teit tvangstanke... Jeg tror jeg at de syntes at jeg er litt for overhysterisk med kaninen min til tider ettersom jeg er så veldig glad i ham.

Ellers har jeg blitt beskyldt en del for å ikke høre etter, men det er vanskelig når folk bare mumler... Hvis folk ønsker at jeg skal høre det de sier bør de snakke høyt og tydelig, og får jeg det ikke med meg da er det sannsynligvis stemmene sin skyld. For jeg prøver faktisk å få med meg det folk sier til meg, sel vom folk tydeligvis tror at jeg ikke hører etter med vilje...

Orker ikke skrive mer akkurat nå....

Natta!




PS: Unnskyld for at jeg har vært så elendig til å kommentere i det siste....