Likheten mellom meg og et brød

Her om dagen fikk jeg høre at en oppfattet meg som brautene... Jeg vil ikke oppfattes som det... Problemet er bare at jeg har sosiale antenner som et brød...Jeg prater kanskje høyt uten å legge merke til det og jeg har en tendens til å snakke i et sett når jeg er sammen med folk, men grunnen til det er at jeg prøver å overdøve stemmene i hodet mitt. Som med alle andre stemmer er det nemlig lettere å overhøre dem om andre prater med meg. Jeg vet ikke om jeg prater høyere enn normalt på grunn av stemmene mine, men det er jo godt mulig...

Folk skjønner ikke hvor slitsomt det er å ha stemmer som lever sitt eget liv oppe i hodet ditt. Jeg skjønner dem godt, det er kanskje ikke så veldig lett og forestille seg. Ikke det å ha stemmer konstant. Akkurat som om jeg ikke klarer å forestille meg å brenne på et bål; smerten av å kjenne huden din brenne opp mens kroppsvæsker siger ut og tar fyr de også. Hvordan det er å ikke slippe vekk fra smerten uansett hvor mye adrenalinet i kroppen din forteller deg å komme deg vekk. For det er akkurat sånn med stemmene også. Jeg prøver å gjemme meg under dyna, i folkemengder over alt man kan tenke seg, men de er der likevel... Jeg klarer ikke rømme fra dem uansett hvor mye jeg prøver... De finner meg uansett...

Jeg er ikke som jeg ser ut. Jeg har lyst til å bryte ut i gråt hele tiden. Jeg har lyst til å låse meg inn i leiligheten min med kaninen min og slutte og gå til universitetet og bare sitte i leiligheten min hele dagen og aldri gå ut igjen, annet for å kjøpe mat. Men jeg kan ikke. For da har jeg tapt... Jeg snakker og snakker, men egentlig hater jeg det. Jeg liker helst å sitte stille og observere andre mennesker fra en krok og kanskje av og til si noe.

En venn av meg sa at det kanskje hadde vært godt for meg å ha sosial angst sånn at jeg ikke hele tiden utsatte meg for ting jeg ender opp i og som jeg går å tenker på veldig lenge, ofte i mange år etterpå. Jeg forstår ikke andre mennesker. Eller jeg tror jeg forstår dem, men jeg forstår ikke noen ting innen menneskelig kommunikasjon: ironi, humor (om folk ikke ler av det, sånn at jeg også skjønner at jeg må le) og språklige bilder. Det er kjempe vanskelig. Mange ganger tar jeg ting som seriøst som er tull og andre ganger omvendt, noe som ikke akkurat er bra....Folk er kanskje ikke så klar over hvor mye slike ting benyttes i språket. Bare prøv å legge merke til det en dag så finner du ut at det er faktisk ganske mye.

Jaja... Orker ikke skrive mer nå... Snakkes...