Denne bloggen er flyttet

torsdag 25. desember 2008

Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg føler....
Livet mitt er liksom på pause.

Jeg sov ikke i hele natt fordi jeg sluttet på medisinene i går. Virker som kroppen min har blitt avhenging. Jeg måtte virkelig stå imot for å ikke ta medisinene slik at jeg skulle få sove. Kroppen min har tydligvis bestemt seg for at antipsykotiske behøves for at den skal sove. Jeg blir sint.... Som alle andre som har begynt på disse medisinene har jeg fått beskjed om at jeg ikke ville bli avhengige av dem. Men hva har jeg blitt? Jo nettopp avhenging! Og hvorfor sa de ikke noe på DPS? Jo fordi antipsykotiske skal man jo ikke slutte å gå på, man skal jo gå på dem hele livet. Men likevel syntes jeg at de burde ha plikt til å fortelle at du ikke vil klare å sove uten etter at du har sluttet. Riktignok har jeg hele tiden blitt mer våken hver gang jeg har trappet ned dosen, men det her ligner ikke noe av det jeg har opplevd før. Jeg er rett og slett ikke trøtt selv om jeg ikke har sovet på over 24 timer. Likevel skriker kroppen min etter medisin for å få lov til å slappe av. Jeg er sykt rastløs. De har sikkert laget medisinene slik for at de skal lure folk til å gå på dem gjennom hele livet.

Huff.... Nå vil jeg slutte på antidepressive også....

Ellers føler jeg meg likevel tom, jeg er her, men likevel er jeg ikke her. Eksisterer jeg i det hele tatt? Kanskje det er slik fordi jeg ikke har sovet på lenge? Jeg vet ikke. Likevel går jeg rundt meg en helt forferdelig uro som jeg ikke kan bli kvitt. Kroppen skriker: JEG VIL HA ANTIPSYKOTISKE! Mens jeg skriker NEI! JEG VIL IKKE! Huff.... Orker ikke skrive mer nå. Setter meg ned med kaninen min....

Ingen kommentarer: